O Jul med din Glede

Julepynt har lenge vært å finne i enkelte utålmodige butikker, men denne ukas hendelse tok kaka. Halvveis over brua fra jobb og hjem mot sentrum kjente jeg en kjent uvanlig, men kjent lukt. Jeg sikter ikke til eksosen, for den inhalerer jeg hver bidige morgen og ettermiddag. Lukten av sukker, krydder og honning, derimot, er ikke hverdagskost når man tråkker i vei mellom jålete Audier, Mercedeser og BMW'er. Vinden kom fra sentrum, og få minutter senere var det bekreftet. Julemarkedet har slått til med full kraft!



Det sies at busslaster med turister strømmer på for å besøke julemarkedene i Dusseldorf og garantert i mange andre tyske julebyer også. På slaget 19. desember poppet det opp små trebuer på hver en ledig plass i bybildet. Brukskunst og mindre brukanes kunst, god gammeldags julepynt og nymotens juggel. Trekkoppbil til minstemann, og nøtteknekkere for den eldre garde. Heldigvis setter tyskerne pris på mat og drikke, og når trengselen foran bodene blir for stor er det bare å entre én av de mange serveringsbodene og ta seg en Glühwein! Som gløgg, bare mindre sukker og mer alkohol:) Men skal man gjøre som pensjonistene går man for eggelikør i store glass! Diskomusikk fra barens høytalere blander seg med nisseorkesteret på Rådhusbalkongen, og blir det for mye av det gode er det bare å praie en nissekledd sykkeldrosje og snirkle seg frem i folkemengden. Eller ta sin egen lille skramlekasse og snike seg ut bakveien;)

Ha ei trivelig og lang førjulstid!

Høst!

Albania: Om trafikk, natur, folk og fe

Når nedstigningen er på sitt bratteste og Fokker-maskinen knirker av kraftig turbulens - hva er det som får sidemannen min til å ta av seg sikkerhetsbeltet i akkurat dette sekundet? Bak oss ringer det i en mobiltelefon og jammen besvarer ikke herremannen samtalen også. Hjulene har såvidt nådd rullebanen, men selv om hastigheten fortsatt er som på en middels norsk motorvei reiser medpasasjerer seg i midtgangen og tar ned håndbagasjen sin. Welcome to Albania!

Mor Theresas flyplass i Albania tar vel imot meg og passet blir nøye inspisert før et stempel finner veien til en tilfeldig side. I ankomsthallen venter sjåfører - både offisielle og uoffisielle. Mens jeg sitter trygt i baksetet på drosjebilen synes jeg i grunnen jeg har gjort et godt valg. Min autoriserte drosjesjåfør loser oss trygt gjennom et trafikkbilde som er milevis fra den tyske trafikken jeg ser ellers. Jeg vil ikke kalle det kaos, men mer som et spill der det er om å gjøre å utnytte lommene. Litt som Tetris? Tetris med lyd, kjøretøy i ulike fasonger og farger og hastigheter. I et kryss står ei uniformert dame og blåser i fløyte og veiver bastant med armene. Trafikklysene overholdes visst ikke alltid, og rundkjøringer er et kapittel for seg. Ikke noe problem å ligge innerst i rundkjøringen når du bare er kjapp nok og lirker deg gjennom 3 parallelle rader og ut av den første avkjørselen. Og vips der er en fotgjenger. Trafikkregler virker veiledende og se deg for all del til begge kanter selv om du krysser en enveiskjørt gate.

Utenfor hovedstaden Tirana er situasjonen annerledes. Kjøretøy må vel omdøpes til transportmiddel, for her er hest og kjerre omtrent like vanlig som bil. Vi kjører innover en dal hvor veien minner mer om et uttørket elveleie enn en nasjonal transportåre. Takk for firehjulsstrekk og høy bakkeklaring! En del av turen går vel i 20-30 km/t på grunn av dype og regnfulle hull. På venstre side lar det porøse kalkfjellet steinmasser løsne ut og ned i vegbanen og på venstre hånd et godt stykke lengre ned renner elva. Sånn sett ikke så forskjellig fra veier på den norske landsbygda?

En merkbar forskjell er allikevel livet omkring. Fargerike fruktboder står oppstilt langs veien, og hei der går et esel alene på tur! Noen esel trekker gamlefar i kjerre bak seg, mens andre esel knapt er synlig under alt de bærer på ryggen. Sauegjeterens hunder tror tydeligvis at Toyotaen vår utgjør stor trussel mot saueflokken, og jager oss i full galopp. Vi lukker vinduene og humper videre. Tross det fascinerende området er humpete biltur i lav fart søvndyssende, men det er da ikke noe problem når bygdas lokale kafé har espressomaskin! Espressoen setter seg i fletta og rundt den hvite plaststolen vagger innehaverens høner.

Turen går videre på bedre veier, gjennom Makedonia, som viser seg nokså annerledes enn Albania, passet stemples en tre-fire ganger til og så sitter jeg plutselig på flyet tilbake til landet der alle inkl. fotgjengere og syklister venter på grønt lys, der du knapt aner ujevnheter i veibanen og der det meste virker kjent og noe forutsigbart..

Heia Albania!

(PS. Flere bilder i albumet i venstre meny)

Om lufting av hunder og skramlete sykler

Da er mistanken fra et par innlegg siden bekreftet - det er virkelig paddeflatt i området rundt Rhinen ved Dusseldorf, bortsett fra små dumper i asfalten, som gjør at ringeklokka gir fra seg jevne pling og plong. I helga ble 65 km tilbakelagt på sykkel, fremdeles uten å finne en eneste bakke. Tatt i betraktning syklenes tilstand var det forsåvidt helt ok: Bike Master K lagde åttetall av bakdekket sitt 150 meter hjemmefra forrige helg, så denne helgen var en lilla Pegasus i "liten dame-størrelse" innbytter, spesialinnkjøpt fra byens O Store Loppis lørdag morgen, før vi kunne legge ut på ny ekspedisjon. Jeg tror han følte seg som et stort barn på trehjulsykkel sammenliknet med racer-vidunderet han egentlig ville ha syklet på..

Turens store attraksjoner var derimot ikke mannen på barnesykkel men hund i sykkelkurv. Når barna er fløyet ut av redet og i alle fall ikke sitter i barnesete bakpå fars eller mors sykkel, er det hundens tur til å bli med ut. Men de små kortbente vofsene løper visst tregt også for pensjonister, for her er det hund i kurv som gjelder! Om de er fastspent klarte vi ikke å finne ut av, men de har i alle fall ikke hjelm.




For øvrig kan det rapporteres om at det er lite mat å oppdrive på bygda en søndags ettermiddag, men iskaféer er det flust av dersom man anser sukker og fløte som passende føde etter en treningstur. Menyens minste porsjon består av 3(!) iskuler med krem. Hadde jeg virkelig vært i nød hadde jeg muligens vurdert å slange til meg en gjenglemt mais fra en åker, men uten å være en maisplukker tror jeg den hadde sett sine glansdager.

Vel hjemme i sykkelgarasjen - naborommet som tidligere tilhørte leiligheten - tar mannen på barnesykkelen verktøyet fatt og hamrer løs for å få skrudd opp setet til anstendig høyde. Naboungene åpner snikende døra såvidt på gløtt før de lister seg videre og springer opp til seg selv. Noen minutter senere kommer far ned med morskt blikk, og tror han har tatt tyven på fersk gjerning. Svett og forbannet hilses det allikevel pent fra bak en lilla damesykkel, og naboen trekker seg tilbake.
Noe sier meg at det blir mindre sykling fremover.

D-dorf

D-dorf sett med svarthvittbriller. Ukas rapport fra byen langs Rhinen uteble visst, og et enkelt bilde kom i stedet. Men flere nye bilder ligger i albumet! Trykk på bildet så får du se:)

Bloggen har visst vært noe allergisk mot kommentarer i sine første levedager, men nå er barnesykdommen over. Trykk på innlegget du vil kommentere og se instruksjon for kommentar nederst!

De proffe har trillebag

Under helgas besøk på byens største loppis har jeg skjønt at de proffe handlerne har trillebag. Og du trenger visst ikke å ha passert 70 for at det er legitimt å drasse rundt på en rutete pose på hjul. Hva er vel bedre? Da kan du lesse på med bøker, blomster og bær, og skrammel og skrot. "Variert utvalg" hadde vært en passelig merkelapp: Dusjhoder, diamanter og fargerike dolokk. Én bod har spesialisert seg på brukte sykkeldeler, mens en annen selger tannlegeutstyr (!). Og er sykkelen din forsvunnet i nattens mulm og mørke, er det godt mulig du finner den igjen i rekken av brukte sykler til salgs. Om den ikke allerede ligger demontert i ulike esker.

Andre tømmer visst skuffer og skap, og tilbyr et assortert utvalg fra heimen. Fjernkontroller, bamser, briller og nisselue. Og jammen er det ikke én som prøver å få penger ut av MS Dos 5.0! En dame står foran en bod og holder en slapp bikinitruse opp foran seg. Men øyemål er tydeligvis ikke godt nok, for plutselig står hun der og vrikker med trusa utpå buksa. Fotografen var dessverre ikke rask nok på labben.

Skulle man bli akutt sliten, er det bare å ta turen innom mannen som selger rullatorer. Eventuelt sette seg i pølseboden og fylle på med wurst og øl, mens ompaompa-bandet sørger for stemningen. Lørdag morgen på Achener Platz er en opplevelse!

Jeg har funnet en helning i terrenget!

For de av dere (blant annet Jostedølene og Tromsøværingene) som er vant til andre forhold må jeg presisere hva jeg mener:

Terreng: Område utenfor asfaltert vei. Riktignok stier med godt opparbeided grusdekke, kantsten og belysning langs veien. Vi snakker byparken..

Helning: Ikke horisontalt.

Her har jeg tråkket rundt i området i 2 uker uten å måtte skifte gir en eneste gang, og plutselig treffer min blå Weltkrone og jeg på denne "helningen i terrenget" som gjør at sykkelkjedet hopper ut av sitt gode skinn! Makan. Det sier dessverre mer om sykkelens allmenntilstand enn om topologien..

Hadde det bare vært en skikkelig bakke så man måtte gi på litt. Jeg får ta til takke med vinkelinnstillingen på tredemølla (!) på Health City så lenge.. Men til vinteren..!! Hvem blir med på skiferie?

Zimmer frei

Ja bitte, "zimmer frei" var vel noen av de første ordene i vokabularet, nest etter "baustelle" - byggeplass, for de uinvidde. Sistnevnte ord lærte vi da vi sto i kø på Autobahn rett etter avgang fra Kiel, men nok om det.

Zimmer frei fant vi da også på et vis da vi fartet rundt på den tyske landsbygda, og det har vi også funnet i Dusseldorf. For de som ikke har sett i albumet - tataaaa! "Alt på ett sted, du trenger bare dette produktet..!" Vi snakker ettroms, der kontoret er i soverommet, soverommet er på kjøkkenet, mens selve kjøkkenet er i et skap. Bokstavelig talt.

Positivt: Oppvasken forsvinner bare du lukker skapdøra etter deg.

Negativt: Eim av svin og wurst i sengetøyet er ikke en vinner.

Men: Badet og dusjen er super, så lenge man ikke dusjer i parallell med naboen.. Terrassen veier dessuten meget godt opp for enhver annen skavank! Middagen er inntatt i kveldssola, og når sola har gått ned er det perfekt for litt blogging og et glass Riesling, fortsatt på terrassen. Ok, fleecepleddet fra IKEA er tatt frem, men dog..!

Naboene lager skyggeteater på den eneste husveggen vi ser fra terrassen, mellom trærne lurer en kanin. Nå begynner det å bli kjølig selv for en nordlending i utlendighet, så jeg takker for oppmerksomheten for denne gang. Aufwiedersehen!

..og så meldte vi oss inn i Elixias tyske fetter

...wurst meg her og wurst meg der. Til slutt må man svette litt..

Tour de Tyskland

6 måneder i et land er lenge nok til at man kan kjenne seg som innbygger, men kort nok til at man kan late som om man er turist. Kia, Kristian og jeg dro ut for å oppdage sørvestlige Tyskland. Jeg skal spare dere for et langt og omstendig reisebrev, men heller gi noen smakebiter på hva vi fikk med oss.
Moseldalen og meget god vin, selvfølgelig:)

Die Deutsche Weinstrasse, og enda mer vin, selvfølgelig. Vin servert i elegante glass på restaurant, men også en ny variant kalt Schorle - vin blandet med litt selters, servert i halvlitersglass (!). Dette fikk vi på vinfesten Häckerweinfest i landsbyen Ranschbach. Vi snakker langbord tett i tett, grill med bratwurst og annet kraftfôr, glade tyskere, allsang og skål, og den tyske versjonen av Vikingarna etc. fremført av tyskere i lederhosen!

Det noteres at man trenger mer enn én dag for å oppdage Alsace,

..at vindruene også er gode å spise rett fra rankene

..at vinbøndene må ha litt av en jobb når vinmarkene er så bratte at det lett kunne ha gått snøskred der

..at man må passe seg vel for ekorn på veien (hva skjedde med elgen?)

..at dersom man skulle være så uheldig å kjøre rundt i en tanks, så har man i alle fall egne gule små skilt å forholde seg til.

Del 1: Kia prøver seg på den Tyske Autobahn

Da er det et faktum. Bilen min har bestått ilddåpen - 150 mil på tyske veier uten uheldige situasjoner! Her følger noen tanker jeg har gjort meg underveis:

• Alt går bra så lenge du holder høyre felt
• Og så lenge TomTom-en er plugget i og volumet er på maks. Hva skal man med kart når man har ei dame med sunnmørsdialekt som sier "om 200 meter - Ankomst!"?
• Godt gammeldags Strassenatlas er allikevel innkjøpt (og godt brukt)
• Men blir jeg virkelig forbikjørt av en bestefar i en Buddy? Svaret er ja! Men Kia gjør så godt den kan. Noe sier meg at biler i Tyskland dimensjoneres med litt andre motorer enn i Norge (eller Korea for den saks skyld?)
• Bånn gass!
• Det tar litt tid å bremse ned når 4 felt blir til 1 og farten skal reduseres fra 130 km/t til 60.
• Og nei, du kan ikke gå ut av bilen i 60 km/t selv om det tilsynelatende går i sneglefart.
• Du kan derimot gi kjerra en pause når skramlinga blir for ille og det er 40 grader i bilen selv om vifta går for full maskin.
• For så varmt blir det når graderstokken viser 35 grader og bilen ikke har AC-anlegg.
• Kan noen minne meg på om at det bør mitt neste pengesluk ha?

Parkering er også en utfordring her i D-dorf. Det meste er gratis mellom 18 og 11, men skal man liksom betale for hver time derimellom? Nein.

Innbyggerbeviset - Bewohnerparkschein - må man ha, and so I did. Etter div. turer til ulike kontorer fikk jeg til slutt dette oransje A5-beviset som gir meg rett til å parkere lovlig i gata mi.

Men det var bare såvidt, for kontormannen mente jeg måtte skru av begge skiltene og ta dem med under armen (!), og legge frem kvittering for tysk bilforsikring og hurramegrundt. Jeg så for meg at bilen kom til å få langtidsopphold på den gratis (men ulovlige?) parkeringen mellom to kirkegårder noen kvartaler fra der jeg bor..

Og så sa mannen: " Ach nein, hun skulle jo ikke omregistrere bilen, men bare ha et parkeringsbevis" Og vips var alt i boks på 3 minutter.

Nå skal jeg ikke tjate mer om bilhistoriene mine, men en siste kommentar er at den lille skramlekassa mi ble plassert i øverste miljøvennlige avgiftsklasse (= grønt klistremerke i ruta). Var det på grunn av den lille motoren mon tro..? Yes, endelig en fordel!