Turens store attraksjoner var derimot ikke mannen på barnesykkel men hund i sykkelkurv. Når barna er fløyet ut av redet og i alle fall ikke sitter i barnesete bakpå fars eller mors sykkel, er det hundens tur til å bli med ut. Men de små kortbente vofsene løper visst tregt også for pensjonister, for her er det hund i kurv som gjelder! Om de er fastspent klarte vi ikke å finne ut av, men de har i alle fall ikke hjelm.
For øvrig kan det rapporteres om at det er lite mat å oppdrive på bygda en søndags ettermiddag, men iskaféer er det flust av dersom man anser sukker og fløte som passende føde etter en treningstur. Menyens minste porsjon består av 3(!) iskuler med krem. Hadde jeg virkelig vært i nød hadde jeg muligens vurdert å slange til meg en gjenglemt mais fra en åker, men uten å være en maisplukker tror jeg den hadde sett sine glansdager.
Vel hjemme i sykkelgarasjen - naborommet som tidligere tilhørte leiligheten - tar mannen på barnesykkelen verktøyet fatt og hamrer løs for å få skrudd opp setet til anstendig høyde. Naboungene åpner snikende døra såvidt på gløtt før de lister seg videre og springer opp til seg selv. Noen minutter senere kommer far ned med morskt blikk, og tror han har tatt tyven på fersk gjerning. Svett og forbannet hilses det allikevel pent fra bak en lilla damesykkel, og naboen trekker seg tilbake.
Noe sier meg at det blir mindre sykling fremover.
