Om lufting av hunder og skramlete sykler

Da er mistanken fra et par innlegg siden bekreftet - det er virkelig paddeflatt i området rundt Rhinen ved Dusseldorf, bortsett fra små dumper i asfalten, som gjør at ringeklokka gir fra seg jevne pling og plong. I helga ble 65 km tilbakelagt på sykkel, fremdeles uten å finne en eneste bakke. Tatt i betraktning syklenes tilstand var det forsåvidt helt ok: Bike Master K lagde åttetall av bakdekket sitt 150 meter hjemmefra forrige helg, så denne helgen var en lilla Pegasus i "liten dame-størrelse" innbytter, spesialinnkjøpt fra byens O Store Loppis lørdag morgen, før vi kunne legge ut på ny ekspedisjon. Jeg tror han følte seg som et stort barn på trehjulsykkel sammenliknet med racer-vidunderet han egentlig ville ha syklet på..

Turens store attraksjoner var derimot ikke mannen på barnesykkel men hund i sykkelkurv. Når barna er fløyet ut av redet og i alle fall ikke sitter i barnesete bakpå fars eller mors sykkel, er det hundens tur til å bli med ut. Men de små kortbente vofsene løper visst tregt også for pensjonister, for her er det hund i kurv som gjelder! Om de er fastspent klarte vi ikke å finne ut av, men de har i alle fall ikke hjelm.




For øvrig kan det rapporteres om at det er lite mat å oppdrive på bygda en søndags ettermiddag, men iskaféer er det flust av dersom man anser sukker og fløte som passende føde etter en treningstur. Menyens minste porsjon består av 3(!) iskuler med krem. Hadde jeg virkelig vært i nød hadde jeg muligens vurdert å slange til meg en gjenglemt mais fra en åker, men uten å være en maisplukker tror jeg den hadde sett sine glansdager.

Vel hjemme i sykkelgarasjen - naborommet som tidligere tilhørte leiligheten - tar mannen på barnesykkelen verktøyet fatt og hamrer løs for å få skrudd opp setet til anstendig høyde. Naboungene åpner snikende døra såvidt på gløtt før de lister seg videre og springer opp til seg selv. Noen minutter senere kommer far ned med morskt blikk, og tror han har tatt tyven på fersk gjerning. Svett og forbannet hilses det allikevel pent fra bak en lilla damesykkel, og naboen trekker seg tilbake.
Noe sier meg at det blir mindre sykling fremover.